Hardangervidda

Endelig sommerferie og jeg er hjemme i Bergen, og alltid klar for tur sammen med Ingrid!

Ingrid henter meg hjemme, og vi fyller opp bilen med sekker, fiskestenger, telt, soveposer, mat, ullsokker og alt annet en trenger for en tur på Vidden. Kjøreturen tar litt lengre tid enn en kanskje skulle tro, mye fordi vi må ha to stopp på Voss, ett på Hardangervidda natursenter der vi bl.a. ser en panoramafilm fra Hardangervidda som gjør meg så vanvittig flysyk, en stopp ved Vøringsfossen og så må spise på Halne Fjellstove. Men omsider er vi da framme, og veldig klar. Helt til vi innser at vi har glemt kartet hjemme.
Men vi får kjøpt oss kart, og fiskekort og legger i vei. Det føles deilig å legge veien bak seg, og bli omringet av den flotte naturen. Snart får vi skummelt mørke skyer i sikte, som truer oss til å sette opp teltet, mens vi fremdeles er tørre. Ingrid fikser oss et gourmetmåltid av ferske råvarer og vi nyter en bedre middag før vi tar kvelden. 
Photoshoot, Ingrid stiller som modell :)
Glemte visst å passe på barna... Turister på Vøringsfossen :)



Fremme på Halne, men hvor er kartet?!
Middag på Halne



Mørke skyer overtaler oss til å slå leir. Flotte kontraster i skiftende vær!

Neste morgen forsover vi oss. Ikke bare litt heller, men lengre enn jeg noen gang har forsovet meg. Men, vi lar oss ikke stresse, og inntar en kombinert frokost og lunsj før vi i et meget bedagelig tempo river leir og setter i marsj. Da det alt for fort nærmer seg kveld tar vi middag underveis, og bestemmer oss for å fortsette å gå utover kvelden. Dette gir oss noen spennede inntrykk ettersom tåken legger seg, og vi føler oss litt som om vi var innpakket i bomull. Da vi omsider slår leir er det nesten midnatt og lyset på himmelen er flott. Vi kan herved anbefale alle å gå på alle døgnets tider. Hver tid har sine inntrykk og stemninger. 

Slapp morgen i teltet...
Noen er stødigere enn andre...


Innpakket i tåke

Vurderer alternative overnattingsmuligheter
Kveldsstemning
På turens tredje dag forsover vi oss fremdeles, men litt mindre enn sist. Vi får sol og flott vær og bruker morgenen på å løpe barbeint i reinlaven i bare ullundertøy mens vi tar masse bilder. Da vi etterhvert får på oss fjellstøvlene igjen og har gått i en halv time omtrent, skjønner vi at det er noe som mangler. For andre gang er ikke kartet der det skal. Vi dumper sekkene og snur 180 grader. Vel tilbake til der vi hadde teltet finner vi kartmappen i lyngen og kan igjen rette skoene våre rett vei. Turens siste leirplass blir like idyllisk som alle de andre. Jeg lager sveler i teltet som vi nyter mens vi leser Friflyt og Ute-magasinet, obligatorisk lesestoff! Det ender med en massakre i steikepannen, og vi konkluderer med at til neste gang skal vi gå til anskaffelse av en steikespade! Men det smaker da i hvert fall godt! 















Viktig å kle seg godt...
På turens siste dag er fisking vår prioriterte aktivitet. Vi fisker og fisker men får ikke napp engang. Til slutt må vi gi oss, vi har tross alt en båt og rekke. Planen var nemlig at vi skulle ta Halnekongen tilbake over Halnefjorden. Så vi river telt og kler godt på oss med jervenduker, klar for vind og vær på dekk siden været er blitt litt surt etterhvert. Vi får senere høre at det var rundt 0 grader denne natten. Vi tar fatt på de siste meterne av turen med blandede følelser. Vi vil jo helst være på tur myyye lengre! Båtturen blir mer behagelig enn tenkt, da vi får sitte inne, og etter ikke så alt for lenge ankommer vi Halne, der vi finner bilen vår og kan begynne på hjemturen. På veien stopper vi selvfølgelig på første matbutikk og kjøper masse digg mat som vi koser oss med på veien. Vi takker hverandre for en flott tur og gleder oss til neste!
Ingrid syns det er kjempegøy å fiske...


Teltet vil liksom ikke bli med hjem...


Det er faktisk veldig kaldt på Hardangervidda selv om det er midt på sommeren. Her venter vi på båten.  



Hårteigen i det fjerne. Også kalt den grå veiviseren eller kongen av Hardangervidda... Jeg skjønner hvorfor.