Når natten kommer har vinden økt enda mer og regnet høljer ned. Det blir ikke mye søvn på oss. Til tider er vinden så sterk at teltstengene bøyes. Jeg er sikker på at de kommer til å knekke. Litt bekymret for opplevelsen til Andras er jeg også. Vil han bli skremt og ikke dra på telttur flere ganger? Litt redd er han også. Men jeg blir lettet da han midt på natten annonserer at vi har det gøy på telttur. Han tar seg tydeligvis ikke nær av spetakkelet utenfor den tynne teltduken.
Neste morgen starter dager tidlig med at en liten kropp hiver seg over meg. - Er det morgen nå?! spør han forventningsfullt. Nei, egentlig ikke, tenker jeg, men kommer meg opp. Vi nyter en god frokost og han har det travelt med å komme ut av teltet. Været er fremdeles like dårlig, men sånt bryr jo ikke vi oss om! Vi fisker, og leker lenge i elven. Det er en klissvåt, men veldig blid gutt som kommer hjem litt senere. Han har allerede bestemt at den neste teltturen skal vare i 20 dager. Jeg er glad for å se at dette falt i smak, og at han koste seg.