Jeg bestemte meg derfor for å ta turen opp til en teltplass jeg har brukt noen ganger, som ligger ganske nærme. Jeg er redd det må ha vært et komisk syn der jeg hoppet rundt på krykker og kjempet med brakebuskene oppi skogen, da jeg måtte trekke vekk fra stien som var overfylt med is.
Solen er kommet over fjellet, og solstrålene varmer allerede! |
Men, brakebusker til tross, etter en stund kunne jeg endelig konstatere å ha brukt 1 time på det en normalt bør bruke 20 min på. Jaja, jeg hadde vel ikke regnet med superfart. Fornøyd med insatsen satte jeg igang med å mekke frokost. Etter å ha brukt forsvaret sine primuser i et halvt år, må jeg innrømme at jeg var litt rusten med min egen. Siden sommeren har min matlaging ute bestått av å koke vann og helle det i pose, så nå da jeg skulle lage noe så sinnsykt komplisert som egg og bacon gikk det som det måtte gå. Primusen er rett og slett for varm, og maten ble ganske godt stekt kan en si, og smakte en smule svidd. Men jeg syns jeg tok meg raskt opp igjen, for allerede det andre egget smakte mye bedre!
Etter en god frokost/lunsj med kakao og sjokolade til dessert startet den strabasiøse nedstigningen. Det er kjipt når utstyr blir ødelagt på tur, og idag var det ispiggene på den ene krykken som sviktet. Plutselig ble det mye glattere på isen...
Men, jeg kom meg da ned til slutt, og kan si ganske sikkert at krykker ikke er lagd for fjelltu... Men alt går visst en bare vil! :)
Etter to uker hjemme med sykemelding, er jeg nå tilbake i nord-norge. Her venter 1 mnd (!) med opptrening (noe jeg syns er usannsynlig lenge), før jeg igjen er tilbake for fullt!
Endelig framme! |
Kjelen er alltid med på tur, alltid beredt for å koke kakao! |
Inni dalen bak meg har jeg mitt eget lille sted. Selv om det ligger kun en minitur fra veien, er det overraskende skjelden jeg treffer folk her! |
Her har jeg sovet både i telt og under helsport-duk, denne gang ble det med et kort besøk... |