Kosetur på hytten!

Etter en heller kjip tur til tannlegen var det rett hjem for å pakke sekken og dra til fjells igjen! Denne gang med far (altså farfar). Da bor vi i hytten til farmor og farfar, som er en kjempekoselig hytte uten innlagt vann og strøm, men med vindmølle, solcellepanel og brønn. Farfaren min tror jeg ikke er en helt vanlig 84 åring, han er nemlig mye sprekere og morsommere!


Og sånn cirka slik gikk turen for seg:

Første del av turen går langs en laaaang, kjedelig anleggsvei, så der kjører vi firhjuling. Wohoo! Derfra går vi resten til hytten, litt på beina, resten på ski. Å så deilig det er å se innover fjellene, dekket med snø! Vi finner også hytten dekket i snø, og må grave oss inn. Så må vi grave fram doen, før vi henter vann i bekken, siden brønnen veldig nedsnødd. Inne er det faktisk kaldere enn ute, men det varer ikke lenge. Med fyr i ovnen, stearinlys og kakao i koppen er det bare å slappe av. Resten av kvelden gjør vi stort sett også kun det. Tiden går med lesestoff og så forteller far om da han var på tur på Grønland.

Neste morgen, etter frokost, lærer far meg å flå ryper. Vi har nemlig fått med oss to ryper, en lirype og en fjellrype, hjemmefra som vi skal ha til middag. Et lite tips: ikke flå ryper inne på stuegolvet, da blir det nemlig fjær overalt etterpå! Så graver vi fram terrassen også før vi skal på skitur. All vinden som vi kvelden før hadde satt pris på, fordi den fikk vindmøllen i gang og ga oss litt strøm, har ødelagt silkeføret, og er ikke lenger like velkommen. Så nå må vi til tider skli oss fram på is og lete etter løssnøen. Men, et stykke kommer vi da alltids, og en appelsin blir fortært mens vi nyter utsikten. Så er det tid for å kjøre ned. Det at det er snøblindt gjør ikke forholdene bedre, men vi har det gøy. Vel tilbake i hytten lager far et deilig rypemåltid (nå har jeg lært det og) og stappmette blir vi inne en liten stund, men nå klarner været opp. Vi henter ved i naustet og der finner jeg et akebrett som ble tatt opp i hytten da jeg var liten, men som jeg fremdeles bruker hver vinter. Dette må prøves! Det går fort, men litt (dvs. veldig!) ustabilt. Da det begynner å mørkne går jeg inn, og blant levende lys forteller far igjen historier, både fra ødemarken på Grønland og i Canada. Jeg finner også fram en elgeskinnsvest (bilde under), lagd for hånd av en indianer med navn Don Snowball (tidenes gøyeste navn etter min mening), som far møtte i Canada.

Neste morgen våkner vi til nedslående vær. Mildt, tåkete og med yr i luften. Det frister ikke til langtur, så vi pakker sammen, vasker etter oss og drar hjem.

Ellers gjorde jeg samme tabbe som forrige gang her oppe, nemlig å ta med kamera og la minnekortet stå igjen i pcen hjemme. Utrolig irriterende. Denne gang hadde jeg med to kameraer da, men en del bilder er likevel tatt med mobilen.

Imorgen reiser jeg til Voss, med klassen, for å stå på ski en hel uke! Fram til fredag blir det alpin fra morgen til ettermiddagen, og satser på å gå langrenn om kvelden. Det blir så bra det! Her er et par bilder, av varierende kvalitet, fra helgens tur:

Tommel opp for ATV! 

Har blåst bra litt høyere i fjellet også.
Wohoo!
Vest av elgeskinn, håndlaget av den canadiske indianeren Snowball.