Under åpen himmel: 3 flotte dager på tur

Her kommer turrapport fra min lille solotur på Osterøy, litt på etterskudd!

Klokken er halv ti søndag morgen og lukten av nystekt brød fyller teltet. Jeg ligger i soveposen, helt aleine. Litt seinere tar lukten av svidd brød over. God morgen, og velkommen til en typisk situasjon når jeg steiker bannocks på mulitifuelbrenneren. Men men, kan starte noen dager tidligere.

Fredag ettermiddag, jeg er som nevnt hjemme på perm, og har endelig kommet meg avgårde. Det har en tendens til å bli veldig travelt på perm, er alt for mye som skal gjøres på alt for kort tid. Men hvert fall, en times kjøring tok meg til Osterøy, som er en øy med mye fjell og turmuligheter. Om det regnet som bare pokker igår, var det nå strålende vær. Sekken bikket så vidt ikke 30 kilo, fornøyd med det! Hadde sannsynligvis med meg nok for å klare meg en måned. Men da jeg pakket var fokuset på at jeg skulle kose meg og heller bære tungt, det er jo bra trening! Det ble en rolig start på turen, og etter noen timer begynte jeg leitingen etter teltplass. Egentlig lett, da var flere teltplasser fint plassert mellom to vann. Dette var da også vannene jeg skulle fange maten min i, altså fiske, men et problem åpenbarte seg relativt fort. Det meste av vann var islagt, og med kastestang blir det fort litt vrient å fiske da... Men helt inne med land var det en åpning, og her fisket jeg, uten hell. Heldigvis hadde jeg tatt med meg fisk i tilfelle jeg ikke skulle få noe, for jeg har gjort den tabben før, noe som endte med et meget stusselig måltid kun bestående av tilbehør. Ikke å anbefale! Kvelden ble uansett flott, og med teltet oppe ble det hamburger til middag. Å lage mat på tur handler egentlig bare om forberedelser, og å ta seg tid til det. Denne gang hadde jeg jo med rimelig mye mat, uten tanke på vekt. Ting var klargjort på forhånd og lagt i små bokser og poser og det var derfor superenkelt å lage middagen. Et problem er jo likevel at multifuelbrenner blir fort veldig varmt! Og uten å kunne styre varmen svir mat seg lett, gjerne lenge før det er stekt i midten. Men hamburger er veldig enkelt å lage, og da et bedre måltid var inntatt flyttet jeg inn i teltet, hoppet i posen og leste FriFlyt til jeg tok kvelden.

Lyden av regndråper på teltduken vekket meg opp neste morgen. Å våkne til det, i motsetning til sol, er egentlig litt deprimerende. Det er, stort sett (med mindre enn bader da) mer behagelig å være tørr enn våt. Det, kombinert med at jeg for en gang skyld faktisk ikke hadde noe jeg skulle rekke, gjorde at jeg ble noen timer ekstra i posen. Det er det som er så digg med å være på tur, en kan gjøre som en føler for der og da. Og akkuratt da var det å sove. Da jeg omsider fikk snublet meg ut av teltet skremte jeg opp en diger fugl som satt og nøt stillheten 10 m fra teltet. Nå skal ikke jeg skryte på meg noe fuglekunnskaper, men litt husker jeg da fra jeg tok jegerprøven, og jeg er ganske sikker på at det var en røy. Deretter var det tilbake i posen. Å lage frokost fra sovepose er forresten noe en kun gjør ute :) Med mindre en har merkelig vane hjemme da, en vet jo aldri. I hvert fall, da jeg var ferdig å spise var jeg så mett at jeg måtte hvile litt. Samtidig ble jeg enig med meg selv om at det var kjipt å pakke sammen ett vått telt. Derfor bestemte jeg meg for å la teltet stå, men å pakke ned alt det andre utstyret. På den måten har jeg sikkerheten med at jeg har alt jeg trenger visst noe skulle skje. Og selvfølgelig et telt som står klart og venter! Når alt var pakket og klart la jeg i vei, og tanken om at rein er kjipt, endret seg raskt. For det er egentlig ikke ille, bare en godtar det. Å gå uten mål og mening, uten å skulle noe sted eller ha noe å rekke er deilig. Jeg så på kartet og bestemte meg for å gå til et vann. Der fant jeg et nytt sted å gå til, og sånn fortsatte det resten av dagen. Mens jeg gikk, begynte jeg å synge litt for meg selv, fordi jeg tenkte at det ville vært koselig. Problemet her er bare at sangstemme er noe jeg absolutt ikke eier, og jeg skremte bare meg selv. Plystring er jeg heller ikke spesielt god på, så løsningen ble at jeg gikk og snakket med meg selv. Bra at jeg var alene, så ingen trodde det hadde klikket for meg... Til slutt endte jeg opp på en seter, der det var folketomt. Jeg fant litt ly under tak, og tok lunsj der. Med 2 grader ute og ganske våt som jeg var blitt var det relativt kjølig, så lunsjen ble kort. Og mens jeg spiste begynte det søren meg og snø!

Deretter tok jeg en annen vei tilbake til teltet. Alt regnet og snøsmeltigen gjorde vannstanden høy, og jeg måtte gjennomføre en strabasiøs elvekryssing på veien. Da jeg var nesten framme sluttet det å regne og blå himmel og sol åpenbarte seg. Vel framme med teltet var det blitt kveld, og jeg fikk hengt opp de våte klærne til tørk, før jeg startet på middagen. Laks med ris og rømme var på menyen, og det smakte herlig. Resten av kvelden gikk med til å lese og drikke kakao og så var det natta.

Og så er vi tilbake til svidd bannocks i en steikepanne. Søndag morgen, siste dag av turen. Problemet med alt for sterk varme og for tjukk bannocks åpenbarte seg igjen, og som vanlig ble det en svidd og oppsmuldret frokost. Men men, været var fint, og humøret på topp, tross i at jeg bare skulle pakke sammen og gå ned. Da det var gjort tok jeg farvel med teltplassen, og startet returen, som var relativt kort, med mye nedover. Så da var dessverre denne turen slutt, men det kommer flere! Mange flere... ;)